Videregående skoler

Er du boligutbygger er det en stor fordel å ha oversikt over ulike tilbud til befolkningen. En av disse er videregående skoler, og det er hensiktsmessig å ha oversikt over hvor de videregående skolene er lokalisert.

Fra Placepoints ordbok: Videregående skoler

Mer om videregående skoler

Rettighetsgrunnlaget ligger i opplæringslova kapittel 3 og gjelder for ungdom mellom 16 og 24 år som har fullført grunnskolen. Fylkeskommunene har ansvar for tilbudet, eier de offentlige skolebyggene og dimensjonerer kapasiteten ut fra egen utdanningsbehovsanalyse. Privatdrevne videregående skoler godkjennes etter friskolelova og finansieres med 85 prosent statstilskudd mot at de tar inn elever uten skolepenger over en viss grense.

Opplæringen er fra Kunnskapsløftet 2020 (LK20) delt i 15 utdanningsprogrammer organisert i to hovedløp. Studieforberedende program (5 stk: studiespesialisering, idrettsfag, kunst-design-arkitektur, medier-kommunikasjon, musikk-dans-drama) fører fram til generell studiekompetanse etter tre år. Yrkesfaglige program (10 stk: bygg- og anleggsteknikk, elektro og datateknologi, frisør-blomster-interiør, helse- og oppvekstfag, håndverk-design-produktutvikling, IT-medieproduksjon, naturbruk, restaurant-matfag, salg-service-reiseliv, teknologi- og industrifag) bygger på 2+2-modellen med to år i skole og to år som lærling, og avsluttes med fag- eller svennebrev. Utdanningsdirektoratet fastsetter læreplanene, mens SSB Skolestatistikk publiserer søkertall og elevbestand som grunnlag for fylkenes dimensjonering.

Mer informasjon: Utdanningsdirektoratet: Videregående opplæring