Gå til hovedinnhold
Beta! Dokumentasjonen er automatisk generert. Informasjonen kan være ufullstendig og inneholde feil, spesielt skjermbilder og videoer kan være unøyaktige. Se Om hjelpesidene. Vi vil veldig gjerne ha innspill: Kontakt oss i chatten nede til høyre eller på support@placepoint.no – vi svarer så fort vi kan!

Hensynssone

Hensynssone er et område avmerket i offentlig arealplan der det skal tas bestemte hensyn ved bruk og utnyttelse av arealet. En hensynssone kan for eksempel innebære at det innenfor sonen skal tas særlig hensyn til å bevare vegetasjon, friluftsliv, dyretråkk mm. Hensynssoner er rettslig bindende og hjemlet i plan og bygningslovens § 11-8. Hensynssoner finnes i plankartet til kommuneplanens areadel. Disse kan kan videreføres i reguleringsplan eller innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen.

Fra Placepoints ordbok: Hensynssone

Mer om Hensynssone

Den rettslige ankerfesten i plan- og bygningsloven §11-8 suppleres av §12-6 for reguleringsplaner og av kart- og planforskriften §9, som styrer den tegnetekniske utformingen i SOSI-formatet. Loven lister seks hovedtyper sone: (a) sikrings-, støy- og faresoner, (b) soner med særlige krav til infrastruktur, (c) soner med hensyn til landbruk, reindrift, mineralressurser, friluftsliv, grønnstruktur, landskap, naturmiljø eller kulturmiljø, (d) båndleggingssoner i påvente av vedtak etter særlov eller pbl, (e) soner for samordnet videre planarbeid, og (f) soner for videreføring av eldre reguleringsplaner. Hver hovedtype har detaljerte underkoder (H110 sikringssone vannforsyning, H310 ras- og skredfare, H570 bevaring kulturmiljø, og så videre).

Faresoner bygger som regel på offentlige temakart: aktsomhetskart for flom og skred fra NVE, kvikkleirekart fra NGU, og kulturminnedata fra Riksantikvaren. Båndleggingssoner i kategori (d) er tidsbegrensede, normalt fire år med mulighet for fire års forlengelse, slik at planmyndigheten ikke kan parkere et utbyggingsprosjekt på ubestemt tid. Hensynssoner i kommuneplanens arealdel må enten videreføres eller konkretiseres i etterfølgende reguleringsplaner; i motsatt fall faller virkningen bort. Reguleringsplanveilederen fra Kommunal- og distriktsdepartementet gir den nasjonale tolkningsrammen.

Mer informasjon: Lovdata: Plan- og bygningsloven §11-8, Regjeringen: Reguleringsplanveileder, Store norske leksikon: hensynssone

Vanlige spørsmål

Hva er en hensynssone?

En hensynssone er et område merket i en arealplan der det skal tas bestemte hensyn til bruk og utnyttelse. Det kan gjelde natur, kulturminner, friluft, sikkerhetsforhold eller infrastruktur.

Hvilke typer hensynssoner finnes?

Plan- og bygningsloven § 11-8 lister opp seks typer hensynssoner: sikkerhets- og støysoner, soner med angitte restriksjoner, båndleggingssoner, soner for infrastruktur, frilufts- og naturverdisoner og soner med krav om felles planlegging.

Er hensynssoner juridisk bindende?

Hensynssoner er rettslig bindende. Tiltak innenfor sonen må ta hensyn til det angitte formålet, og kommunen kan nekte tillatelse til prosjekter som ikke ivaretar hensynet.

Hvordan påvirker en hensynssone utbygging?

Hensynssoner kan begrense muligheten for utbygging vesentlig, særlig soner knyttet til natur, kulturminner, flom, ras eller sikkerhetsavstander. Det er kritisk å kartlegge disse tidlig i prosessen.

Hvordan finner jeg hensynssoner på en eiendom?

Hensynssoner fremgår av kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Placepoint viser hensynssoner direkte i kartgrensesnittet, noe som gjør det raskt å avdekke eventuelle begrensninger på en eiendom.

Beta! Dokumentasjonen er automatisk generert. Informasjonen kan være ufullstendig og inneholde feil, spesielt skjermbilder og videoer kan være unøyaktige. Se Om hjelpesidene. Vi vil veldig gjerne ha innspill: Kontakt oss i chatten nede til høyre eller på support@placepoint.no – vi svarer så fort vi kan!